Hvor blir av intiativet?

  • 12.02.2014 - 15:06

Fikk litt lyst å skrive om intiativ. Det er jo sånn at intiativ må jo til for at ting skal skje, sant?
Vell, man skulle tro at sånt ble det mindre av jo eldre man blir og det er veldig synd.
Jeg husker at da jeg var liten dukket det alltids opp venner på døren og ville ha meg med ut eller komme på besøk. Syntes det var kjempekoselig da det var sånn og etter den tiden startet folk å ringe og tekste. Men iløpet av de siste årene har det nesten tatt slutt. Jeg vet ikke om hvor mange ganger i mitt liv jeg faktisk har tatt intiativ til forhold, vennskap, alt trenger jo intiativ for å fungere, men det blir vanskelig hvis de andre ikke møter deg på halveien.
Nå er det jo sånn at mange sitter å venter på at andre skal ta intiativ,
men hva om de andre tenker det samme om deg?
Noen må alltids være først! Det er som når dansegulvet er tomt og du sitter der og
venter på at noen skal danse sånn at du kan danse.
Men hva med å heller være den som starter det hele isteden for å vente på å gjøre noe man vil?
Jeg synes intiativ er undervurdert. Det er faktisk det så må til for at ting skal fungere og hvordan ting starter.
Jeg har gått lei av å prøve med venner, fordi de tar aldri intiativ tilbake.
Det er utrolig slitsomt å være kilden som holder vennskapet i gang.
Det er ikke like lett å gi opp heller for venner er noe man trenger i livet,
men er man virkelig venner om det er kun en person som tar intiativ? 

Hva mener du om dette?



-C.S 

chrissieste

Jente på 24 år som bor for tiden i Trondheim. bloggen går på litt av hvert. Mine opplevelser, oppskrifter, tips, produkter, erfaringer, interesser og om min hverdag med sykdommen fibromyalgi.

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits Steg 4: Legg inn koder for kategori og ar