Christina Stenersen

Du var min verden

  • Skrevet 20.11.2015 klokka 12:30
  • Kategori: Meg

Du var der ifra jeg ble født. Du så meg vokse opp. Du viste meg verden. Du var den eneste som ga meg smil og viste meg hvordan jeg skulle bruke dem. Vi var din verden og du vår. Helt til tiden kom da du dro. Hva skjedde? Jeg gråt, hvor var du? Du sier du må dra, men hvorfor? Var det noe jeg gjorde? Jeg føler dette er min feil. Jeg forstår ingenting, jeg er bare et lite barn. Du er på tur ut døren, men du bryter sammen i det vi gråter etter deg. Nå har du funnet deg en ny familie og vi ser deg bare noen helger i måneden. Vi har ikke råd til å bo i dette store huset lenger som du bygde så vi må flytte... Nå ser vi bare deg noen ganger i året.
Du har fått en sønn nå. Han er verden for deg. Den verdenen vi var en gang i tiden for deg og du for oss. Du forandrer deg, jeg kjenner deg ikke igjen lenger.. Hvor ble det av den pappaen jeg en gang elsket? Den pappaen jeg vokste opp med som hadde et helt annet syn på livet.

Jeg er tenåring nå, vi prater nesten ikke sammen lenger.
Jeg ser deg 2 ganger i året. Vi prater en sjelden gang på telefon.
Du spør meg kun om min fremtid i skolegangen og jeg unngår som regel spørsmålet. Jeg vil ikke dele med noen som bare dømmer meg.

Jeg er ung voksen nå, vi prater kun på bursdagen min og på julaften.
Jeg oppfordrer deg til å ringe oftere og du lover du skal bli flinkere.
Jeg ser deg ikke lenger. Jeg har mitt eget liv og du har ditt.

Jeg er voksen nå. Du ringer fortsatt like lite som før.
Jeg besøkte deg en gang i sommer fordi jeg ville.
Dette krever mye for meg å gjøre, men for deg er det bare et mangel.



Det er ikke ord for å beskrive hva jeg har følt de siste årene.
Hvor mange ganger jeg ville kjefte deg opp for å ha såret moren min.
På den måten du gjorde og hvor lite du fortjener fra oss, men hvor mye vi derimot fortjener fra deg. Vi er nesten bortglemt og det er som vi lever i forskjellige verdener. Alle minnene mine er nesten borte av deg og jeg tror jeg vet hvorfor .Jeg har fortrengt så mye og det jeg husker mest er det som såret meg. Jeg skrev en sang om deg om hvor mye du har gitt skade til livene våre. Noen ganger prøver jeg å forestille hvordan livene våre hadde vært om du ikke hadde gjort som du gjorde. Hvor lite problemer jeg har kommet til å hatt og hvor lite tårer det hadde vært for deg de gangene jeg bare brøt sammen.


Det tok en del styrke å skrive om dette..
Det er veldig lite detaljert, men nok til å kan kjenne seg igjen i innlegget.

♥C.S

chrissieste

Jeg er en jente på 23 år som blogger om litt av hvert. Min hverdag, mine opplevelser, oppskrifter, tips, produkter, erfaringer og interesser.

Search

Bloggdesign

hits