Christina Stenersen

Jeg føler meg mindreverdig og dette er grunnen til hvorfor

  • Skrevet 06.10.2016 klokka 18:24
  • Kategori: Meg

God dag kjære lesere. Dagen min har ikke startet så bra og jeg vet ærlig talt ikke hvorfor. Jeg tror det kan være drømmene jeg hadde og det med at jeg har kontaktet personer iforhold til hjelp angående forskjellige ting, men ingen svarer. Jeg får disse tankene noen ganger der jeg bare vil gi opp alt som har med livet mitt å gjøre og det skremmer meg. Dager der jeg ikke føler jeg kommer meg noe lengre i livet og bare sitter fast. Deprimert av å se hvor langt andre jeg kjenner har kommet seg og at jeg er flere steg bakom dem. Det å faktisk få følelsen av å føle seg mindreverdig.



Da tankene begynte var da jeg var i ung alder på rundt 10 år. Jeg hadde flyttet fra en helt annen plass i landet til dette stedet og jeg følte alt startet så bra, men så startet mobbingen. Det var noe som holdt på å flere år der det ble så ille at det forandret meg som person og på mitt syn om livet. Jeg følte meg utenfor, annerledes, usynlig og ikke minst mindreverdig. Selvtilliten var så og si helt borte. Jeg vet ærlig talt ikke hvor den tok veien. Den bare var ikke der lenger og det tok meg flere år før det vart bedre. 

Da var det tenårene når flere år med fortvilelse og følelsen av å føle seg mindreverdig begynte å hope seg mer opp til en høy depresjonsperiode. Jeg begynte å gå til psykolog, kuttet meg selv og gjemte meg bort fra verden. Jeg forandret stilen min og var sur nesten hele tiden. Jeg hadde i tillegg begynt å få smaken av det å ha spiseforstyrrelse. Jeg likte ikke meg selv og det ville jeg verden skulle få se. Jeg ønsket ikke å leve lenger og tankene begynte å presse på, men i slutten av tenårene begynte ting å bli bedre. Jeg gikk med lysere klær og jobbet mye med meg selv iforhold til angst og depresjon. Jeg fikk tilbake viljestyrken og følelsen av å vil leve.

Da jeg var begynt å bli voksen fikk jeg helsesmessige plager og brukte flere år med undersøkelser, fysioterapi og operasjoner før jeg fant ut hva som feilet meg. Jeg fikk diagnosen fibromyalgi (kroniske leddsmerter) som er noe som ligger i familien. Jeg hadde en magefølelse på at det kunne være det og det hadde min mor også siden hun har det samme, men når jeg tok det opp med legen så nektet hun meg å undersøke det fordi hun trodde at vi ikke kunne finne det ut via blodprøver osv, men det viste seg at det kunne man! Jeg byttet deretter lege og tegn på revmatiske trekk ble funnet i blodet mitt og etter et besøk til en revmatolog fant de ut at det var en uspesifisert sykdom som tydet på fibromyalgi og dermed ble diagnosen satt. Dette gjorde at jeg slet mye med arbeidslivet og nå lever jeg med følelsen av det å føle meg mindreverdig hver eneste dag. Følelsen av forhindringer og det av å ha begrensninger i hverdagslivet. Det er en følelse selv jeg må jobbe med resten av mitt liv og det beste jeg kan gjøre akkurat nå er å ha håp for det bedre.

Vell, jeg gir ikke opp og disse tankene må jeg nesten bare klare å mestre selv om det kan ta flere år. Jeg vet jeg kommer ingen vei om jeg ikke engang prøver og det er akkurat det jeg gjør og skal gjøre. Bare vent å se :)

♥C.S

06.10.2016 kl. 20:12
Du får se fremover, kanskje fremtiden kan bli bedre.Lykke til❤

chrissieste

06.10.2016 kl. 20:39
Anonym: Håper det, takk <3

Alexandra Emilie

07.10.2016 kl. 11:59
Er her om du må snakke. Kjenner meg veldig igjen. Vi får prøve å tenke fremover sammen <3

chrissieste

07.10.2016 kl. 20:30
Alexandra Emilie: Takk <3 Ja det får vi prøve på! :)

Søtmonsen :))

07.10.2016 kl. 21:30
<3

René

19.10.2016 kl. 01:29
Mas på meg bestevenn, Loveyooou <3
chrissieste

Jeg er en jente på 23 år som blogger om litt av hvert. Min hverdag, mine opplevelser, oppskrifter, tips, produkter, erfaringer og interesser.

Search

Bloggdesign

hits