Christina Stenersen

Når du fortrenger automatisk

  • Skrevet 19.10.2016 klokka 22:51
  • Kategori: Meg

Dette er noe jeg begynte med for noen år siden. Jeg vet ikke helt hvorfor eller hva som fikk meg til å begynne med det, men igjennom årene fant hvis kroppen ut at den taklet ikke all sorgen lenger. Det kunne være alt fra kjærlighetssorg til at noen døde eller det at jeg faktisk holdt på å miste noen. Alt dette skjedde vell innen 2 år. Hvis jeg begynner å gå inn på detaljer må jeg utnevne visse personer og for å respektere dem og deres privatliv vil jeg unngå å gå inn på den biten om hvorfor jeg er som jeg er nå i dag.



Hvordan jeg merket at jeg begynte å fortrenge. Jeg er en veldig overfølsom person av meg og det har jeg så og si vært siden jeg var lita. Først og fremst er det mye av den tidligere mobbingen som jeg husker lite ut av siden jeg har fortrengt mye av det. Når det kom til senere i livet var det situasjoner der jeg normalt sett ville ha sørget og bearbeidet meg selv, men istede levde jeg livet videre som om ingenting hadde skjedd. Det kunne være et dødsfall, et brudd fra et forhold eller noe som definerer sorg. Jeg kunne noen ganger gå for lenge uten å sørge eller det å i det hele tatt være lei meg og det kunne noen gange føre til at jeg plutselig brøt sammen mens jeg var alene. Der det ble et overflod av følelser som måtte ut før de gjorde indre skade på meg psykisk.

Det var sånn jeg merket at kroppen begynte å fortrenge automatisk. Jeg hadde aldri valgt dette selv om det var opp til meg. Det er bare sånn kroppen har funnet ut at den takler alt rundt seg best. Jeg vet innerst inne at det er bedre å jobbe med følelsene sine enn å sperre dem ute, men siden jeg er så overfølsom av meg så tror jeg at jeg hadde gått i veggen om jeg skulle taklet alt som hadde skjedd rundt meg. Den eneste tiden jeg er ordentlig følsom og blir påvirket av andre er når jeg skal få mensen liksom. Det er på en måte godt å føle noe på den tunge måten for å føle at man er i livet og er enda et menneske enn å gå rundt å føle seg som en robot hver dag. Se på filmer og gråte er faktisk godt. Det er det nærmeste jeg kommer til å føle noe tungt for tiden. resten sperrer jeg ute som regel.


Hver person har hver sin måte å takle sorg på, men dette er dessverre min.
♥C.S

Søtmonsen :))

20.10.2016 kl. 15:00
<3
chrissieste

Jeg er en jente på 23 år som blogger om litt av hvert. Min hverdag, mine opplevelser, oppskrifter, tips, produkter, erfaringer og interesser.

Search

Bloggdesign

hits