Frykten for å gå tom for energi

  • 02.11.2016 - 22:14

Jeg begynte å tenke på det istad mens jeg var ute å gikk fra rema med 2 handleposer etter at jeg kom hjem hvor sliten jeg faktisk var. Posene var ikke noe særlig tunge heller. Hendene mine begynte å riste når jeg skulle holde i et glass eller noe smått. Følte nesten som jeg hadde sånn parkinsons. Jeg ble helt utslitt og det skremmer meg at det skal så lite til for at all energien min blir bare borte. Jeg skal jo tross alt leve med denne sykdommen jeg har som gjør meg fortere sliten enn normalt. Det er jo en byrde i seg selv for mesteparten av livet krever energi og det må man nesten ha for å fungere.



Redd for at utmattelsen skal komme i veien. Det jeg frykter mest er når det kommer til arbeidslivet såklart. Det er jo det viktigste i livet føler jeg siden det er sånn du tjener deg penger og skal bygge et liv for deg selv og kanskje muligens en dag for noen andre? Jeg vil klare å stå på beina og ikke la noe presse meg ned. Jeg kjenner til kroppen min og jeg vet når den sier stopp, men noen ganger vil jeg bare ikke høre på den. Da virker jeg svakere enn de fleste og jeg vil ikke ha noe spesialbehandling. Jeg vil ikke at noen skal se på meg som en byrde eller noe som man ikke trenger. Hvem vil liksom ha en person som må ta seg ofte pauser for å lade seg opp igjen? Ingen som jeg kommer på. De fleste jobber krever bevegelser utenom kontorjobber og diverse, men de jobbene må man ha utdanning til og det kan ta sin tid. Nå er det ikke mye alternativer for meg og jeg må nesten ta det som er innenfor for meg og min helse. Jeg vil prøve mitt beste, men noen ganger frykter jeg at det ikke er nok... Jeg tar vitaminer og jeg trener, men noen ganger holder det bare ikke.

♥C.S

Søtmonsen :))

02.11.2016 kl. 22:52
Er ikke lett dette nei :/ Derfor jeg bare hev meg i det, for å ta den utdannelsen jeg trenger da :) For som du sier så er det vanskelig å finne en jobb som du kan leve av, men som ikke er så fysisk tung ;s

chrissieste

03.11.2016 kl. 00:19
Søtmonsen ): Problemet var at jeg ikke visste hva jeg interesserte meg i tidligere og ville ikke ha en utdanning bare for å ha det, men hadde jeg visst at det å bare få generell studiekompetanse kunne åpnet flere muligheter så kunne jeg jo selvfølgelig gjort det og senere tatt fagskole i det jeg interesserer meg i, men føler jeg fikk for lite veiledning tidligere :/

Søtmonsen :))

04.11.2016 kl. 01:17
Huff, ikke greit ;s Nei, de var så på med det der å få oss ut som lærlinger.. De tjener jo mest på det de som er i lærlingekompaniet.. Sånn var det her ihvertfall. Men jeg var så fast bestemt heldigvis, og tenkte at, nei jeg gidder nok ikke å ta det ene året etter 2 år som lærling ;o Og jeg takker meg selv for den ja ;o Samboeren min må jo ta det året nå, fordi han vil bli politi. Men er så fryktelig vanskelig å måtte ta 4 fag ;s Og dette som privatist ;s Så skjønner den ja.

chrissieste

04.11.2016 kl. 14:29
Søtmonsen ): Sant.. Går alt for fort sånnsett. Politi faktisk :) Uff, ser den :(
chrissieste

Jente på 24 år som bor for tiden i Trondheim. bloggen går på litt av hvert. Mine opplevelser, oppskrifter, tips, produkter, erfaringer, interesser og om min hverdag med sykdommen fibromyalgi.

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits Steg 4: Legg inn koder for kategori og ar