Christina Stenersen

Slutte å blogge?

  • Skrevet 01.12.2016 klokka 22:51
  • Kategori: Meg

Den siste tiden har jeg tenkt mye over det med blogging og om jeg skal ta en pause fra det eller ikke. Jeg har som regel tatt noen pauser fra det tidligere da jeg oftest mistet motivasjonen og det er litt sånn som det er nå. Jeg føler det blir brukt mye tid på blogging og jeg føler et press for å må få det gjort hver dag. Til og med de dagene jeg egentlig ikke har tid. 

 
Det er mye mer arbeid enn det virker som. Dette kan sikkert dere andre bloggere forstå. Jeg har oppdaget at det er flere bloggere som vurderer å slutte. Enten fordi de mister motivasjonen eller fordi de vil heller leve livet sitt enn å være for opptatt med å dele det. Jeg vil jo helst ha en mellomting, men så har det blitt litt mindre lyst nå i det siste også har jeg mistet en del lesere og det hjelper ikke på saken så mye.. Jeg har enda ikke bestemt meg da. Tror jeg skal kjenne på det litt mer før jeg tar et valg om å ta en pause eller ikke. Skal jeg være en blogger skal jeg være en aktiv blogger og ikke en som blogger litt her og der.

Hva tenker dere?
♥C.S

Redd for å vise hvem jeg egentlig er

  • Skrevet 17.11.2016 klokka 18:47
  • Kategori: Meg

Noe jeg har tenkt over i lengre tid er at jeg ikke føler jeg er meg selv 100% og det er veldig få jeg er det rundt. Jeg vet jo at de fleste ikke er seg selv 100% rundt alle, men de viser mye av seg selv uansett. De deler sine meninger, gjør handlinger de føler for og lar sine indre ønsker komme fram. Er det noe de vil så er det ofte det kommer i lys. Jeg er mer tilbaketrukken enn de fleste føler jeg. Det er såå mange ganger jeg bare har lyst å si noe og jeg har ordene i munnen, men de kommer ikke ut. Det var alltids sånn da jeg gikk skole og mens jeg har vært rundt store mengder med folk.Jeg føler jeg har blitt bedre nå i noen tilfeller, men det er likevel mye av denne jenta som ønsker å vise mer av seg, men gjør det ikke.


Den sosiale angsten ligger der enda.  Det er noe jeg har slitet med i flere år nå. Jeg tror jo selvfølgelig at mye av det kan ha påvirket personligheten min. Det går jo ut på å unngå ubehagelige sosiale situasjoner. Jeg slet veldig mye med sosial angst tidligere der jeg slet med å være offentlig alene, slet med å være på skolen og være i større mengder med folk. Mye av den angsten har jeg jobbet med og jeg kan trygt si at jeg er mye bedre idag, men den angsten ligger der enda. Jeg merker også at hvis jeg vil dele noe offentlig som er veldig personlig for meg så sliter jeg selv med å publisere det. Det er merkelig nok lettere å uttrykke seg med ord og jeg presser meg selv for å bli bedre. Jeg frykter veldig tanken på å bli dømt og kritisert. Jeg er veldig dårlig på å ta imot dårlig kritikk og det at jeg ikke deler så mye av mine tanker er stort sett fordi jeg er redd for responsen jeg får tilbake. Dette er en måte jeg beskytter meg selv på, men samtidig holder det så mye av meg igjen. Samme når det gjelder handlinger.

Noen som kjenner seg igjen?
♥C.S

 

Jeg vurderer video blogging

  • Skrevet 03.11.2016 klokka 21:29
  • Kategori: Meg

Hei dere. I går begynte jeg å tenke på at jeg savner faktisk video blogging. Det er mange år siden sist, men jeg føler jeg kanskje får vist litt mer av meg selv da og gir der litt mer personlig kjennskap til meg som blogger. Jeg vet ikke helt hva dere tenker om dette? Ville dere vært interessert i å se meg på den måten og min hverdag. Se litt hvordan mine dager er og få litt mer underholdning på bloggen eller skal jeg droppe det?



Det er forresten 2 dager til bursdagen min så i morgen blir selve feiringen med venninnegjengen. Da blir det glamour tema og forhåpentligvis "a girls night out". Er iallefall planen. Jeg blir faktisk 24, så neste år er det stordag igjen :) Blir en stressdag i morgen. Skal vaske litt, dra til byen en tur, stelle meg og gjøre det klart her. Så blir nok lite blogging i morgen, men skal prøve å få til et innlegg.

Men ja, hva mener dere om det med vlogg?
♥C.S

Frykten for å gå tom for energi

  • Skrevet 02.11.2016 klokka 22:14
  • Kategori: Meg

Jeg begynte å tenke på det istad mens jeg var ute å gikk fra rema med 2 handleposer etter at jeg kom hjem hvor sliten jeg faktisk var. Posene var ikke noe særlig tunge heller. Hendene mine begynte å riste når jeg skulle holde i et glass eller noe smått. Følte nesten som jeg hadde sånn parkinsons. Jeg ble helt utslitt og det skremmer meg at det skal så lite til for at all energien min blir bare borte. Jeg skal jo tross alt leve med denne sykdommen jeg har som gjør meg fortere sliten enn normalt. Det er jo en byrde i seg selv for mesteparten av livet krever energi og det må man nesten ha for å fungere.



Redd for at utmattelsen skal komme i veien. Det jeg frykter mest er når det kommer til arbeidslivet såklart. Det er jo det viktigste i livet føler jeg siden det er sånn du tjener deg penger og skal bygge et liv for deg selv og kanskje muligens en dag for noen andre? Jeg vil klare å stå på beina og ikke la noe presse meg ned. Jeg kjenner til kroppen min og jeg vet når den sier stopp, men noen ganger vil jeg bare ikke høre på den. Da virker jeg svakere enn de fleste og jeg vil ikke ha noe spesialbehandling. Jeg vil ikke at noen skal se på meg som en byrde eller noe som man ikke trenger. Hvem vil liksom ha en person som må ta seg ofte pauser for å lade seg opp igjen? Ingen som jeg kommer på. De fleste jobber krever bevegelser utenom kontorjobber og diverse, men de jobbene må man ha utdanning til og det kan ta sin tid. Nå er det ikke mye alternativer for meg og jeg må nesten ta det som er innenfor for meg og min helse. Jeg vil prøve mitt beste, men noen ganger frykter jeg at det ikke er nok... Jeg tar vitaminer og jeg trener, men noen ganger holder det bare ikke.

♥C.S

Årene går bare ifra meg

  • Skrevet 28.10.2016 klokka 20:43
  • Kategori: Meg

Hei dere, jeg beklager for et sent innlegg, men blogg.no har vært nede en stund i dag så når jeg egentlig skulle blogge fikk jeg ikke meg selv inn engang på bloggen... Noe som irriterte meg grundig, men nok om det. Nå har jeg snart bursdag om ca 1 uke og 1 dag blir jeg faktisk 24 år! Jeg føler årene bare springer ifra meg. Hadde jeg sett for meg denne alderen for 10 år siden hadde jeg sikkert trodd jeg skulle hatt fast jobb, lappen og muligens egen leilighet, men nei... Etter mye feilvalg med utdanning, helseplager og jobbsøking har ikke ting gått som det skulle. Jeg har enda et mål jeg vil nå, men det tar bare litt lengre tid enn det har gjort til de fleste. Mange er til og med i samme båt som meg, men noen ganger føler man seg bare alene om alt rundt seg.



Ting går heldigvis fremover for meg. Om ting går som det skal blir jeg nok å flytte etter jul en gang. Da er målet å ha en midlertidig jobb frem til høsten og begynne med skole. Jeg vil helst ha generell studiekompetanse så det er det jeg håper på å få meg sånn at skolegangen videre blir lettere. 

Jeg var forresten på et jobb intervju idag og føler det gikk bra, men denne følelsen som jeg stadig har inni meg om at jeg ikke er god nok kommer stadig frem når jeg minst trenger det,så jeg forventer selvfølgelig det verste, men har et håp om å få jobben. I morgen er det halloween feiring og jeg har enda ikke fått kostymet mitt.. Jeg begynner å overvurdere fraktetiden fra ebay altså! Sinna :( Satser på det kommer i morgen eller så blir det en plan B jeg må gå etter.

Skal dere feire halloween i år? Isåfall, hvilke kostyme? :)
♥C.S

Når du fortrenger automatisk

  • Skrevet 19.10.2016 klokka 22:51
  • Kategori: Meg

Dette er noe jeg begynte med for noen år siden. Jeg vet ikke helt hvorfor eller hva som fikk meg til å begynne med det, men igjennom årene fant hvis kroppen ut at den taklet ikke all sorgen lenger. Det kunne være alt fra kjærlighetssorg til at noen døde eller det at jeg faktisk holdt på å miste noen. Alt dette skjedde vell innen 2 år. Hvis jeg begynner å gå inn på detaljer må jeg utnevne visse personer og for å respektere dem og deres privatliv vil jeg unngå å gå inn på den biten om hvorfor jeg er som jeg er nå i dag.



Hvordan jeg merket at jeg begynte å fortrenge. Jeg er en veldig overfølsom person av meg og det har jeg så og si vært siden jeg var lita. Først og fremst er det mye av den tidligere mobbingen som jeg husker lite ut av siden jeg har fortrengt mye av det. Når det kom til senere i livet var det situasjoner der jeg normalt sett ville ha sørget og bearbeidet meg selv, men istede levde jeg livet videre som om ingenting hadde skjedd. Det kunne være et dødsfall, et brudd fra et forhold eller noe som definerer sorg. Jeg kunne noen ganger gå for lenge uten å sørge eller det å i det hele tatt være lei meg og det kunne noen gange føre til at jeg plutselig brøt sammen mens jeg var alene. Der det ble et overflod av følelser som måtte ut før de gjorde indre skade på meg psykisk.

Det var sånn jeg merket at kroppen begynte å fortrenge automatisk. Jeg hadde aldri valgt dette selv om det var opp til meg. Det er bare sånn kroppen har funnet ut at den takler alt rundt seg best. Jeg vet innerst inne at det er bedre å jobbe med følelsene sine enn å sperre dem ute, men siden jeg er så overfølsom av meg så tror jeg at jeg hadde gått i veggen om jeg skulle taklet alt som hadde skjedd rundt meg. Den eneste tiden jeg er ordentlig følsom og blir påvirket av andre er når jeg skal få mensen liksom. Det er på en måte godt å føle noe på den tunge måten for å føle at man er i livet og er enda et menneske enn å gå rundt å føle seg som en robot hver dag. Se på filmer og gråte er faktisk godt. Det er det nærmeste jeg kommer til å føle noe tungt for tiden. resten sperrer jeg ute som regel.


Hver person har hver sin måte å takle sorg på, men dette er dessverre min.
♥C.S

Hva som gleder meg

  • Skrevet 12.10.2016 klokka 14:29
  • Kategori: Meg

God morgen til alle dere der ute som leser dette. Idag tenkte jeg at jeg skulle hive meg med på dette innlegget som handler om glede. Hva som gleder oss bloggere, og siden jeg ikke har skrevet et sånt innlegg tidligere så hvorfor ikke bare gjøre det nå mens flere bloggere gjør det samme :)



Hva som gleder meg i livet er:
- Jul
- Familie
- Sjokolade
- Videospill
- Ferie
- Sommer
- Blogge
- Venner
- Musikk
- Ny hårfarge
- Koselige arrangementer
- Gaver
- Sminke
- God mat
- Forelskelse
- Serier
- Synge
- Vinne
- Filmer
- Overaske andre
- Skrive sanger
- Danse
- Opplevelser
- Daglige lesere

Dette er noen få av de tingene som gleder meg. Om jeg skal ramse opp alt, blir det nok en veldig lang liste. Nå vet dere iallefall hva som gleder meg og jeg føler på meg at mye av dette gleder dere også eller hva? :)

Hva gjør DEG glad? 
♥​C.S



 

Jeg føler meg mindreverdig og dette er grunnen til hvorfor

  • Skrevet 06.10.2016 klokka 18:24
  • Kategori: Meg

God dag kjære lesere. Dagen min har ikke startet så bra og jeg vet ærlig talt ikke hvorfor. Jeg tror det kan være drømmene jeg hadde og det med at jeg har kontaktet personer iforhold til hjelp angående forskjellige ting, men ingen svarer. Jeg får disse tankene noen ganger der jeg bare vil gi opp alt som har med livet mitt å gjøre og det skremmer meg. Dager der jeg ikke føler jeg kommer meg noe lengre i livet og bare sitter fast. Deprimert av å se hvor langt andre jeg kjenner har kommet seg og at jeg er flere steg bakom dem. Det å faktisk få følelsen av å føle seg mindreverdig.



Da tankene begynte var da jeg var i ung alder på rundt 10 år. Jeg hadde flyttet fra en helt annen plass i landet til dette stedet og jeg følte alt startet så bra, men så startet mobbingen. Det var noe som holdt på å flere år der det ble så ille at det forandret meg som person og på mitt syn om livet. Jeg følte meg utenfor, annerledes, usynlig og ikke minst mindreverdig. Selvtilliten var så og si helt borte. Jeg vet ærlig talt ikke hvor den tok veien. Den bare var ikke der lenger og det tok meg flere år før det vart bedre. 

Da var det tenårene når flere år med fortvilelse og følelsen av å føle seg mindreverdig begynte å hope seg mer opp til en høy depresjonsperiode. Jeg begynte å gå til psykolog, kuttet meg selv og gjemte meg bort fra verden. Jeg forandret stilen min og var sur nesten hele tiden. Jeg hadde i tillegg begynt å få smaken av det å ha spiseforstyrrelse. Jeg likte ikke meg selv og det ville jeg verden skulle få se. Jeg ønsket ikke å leve lenger og tankene begynte å presse på, men i slutten av tenårene begynte ting å bli bedre. Jeg gikk med lysere klær og jobbet mye med meg selv iforhold til angst og depresjon. Jeg fikk tilbake viljestyrken og følelsen av å vil leve.

Da jeg var begynt å bli voksen fikk jeg helsesmessige plager og brukte flere år med undersøkelser, fysioterapi og operasjoner før jeg fant ut hva som feilet meg. Jeg fikk diagnosen fibromyalgi (kroniske leddsmerter) som er noe som ligger i familien. Jeg hadde en magefølelse på at det kunne være det og det hadde min mor også siden hun har det samme, men når jeg tok det opp med legen så nektet hun meg å undersøke det fordi hun trodde at vi ikke kunne finne det ut via blodprøver osv, men det viste seg at det kunne man! Jeg byttet deretter lege og tegn på revmatiske trekk ble funnet i blodet mitt og etter et besøk til en revmatolog fant de ut at det var en uspesifisert sykdom som tydet på fibromyalgi og dermed ble diagnosen satt. Dette gjorde at jeg slet mye med arbeidslivet og nå lever jeg med følelsen av det å føle meg mindreverdig hver eneste dag. Følelsen av forhindringer og det av å ha begrensninger i hverdagslivet. Det er en følelse selv jeg må jobbe med resten av mitt liv og det beste jeg kan gjøre akkurat nå er å ha håp for det bedre.

Vell, jeg gir ikke opp og disse tankene må jeg nesten bare klare å mestre selv om det kan ta flere år. Jeg vet jeg kommer ingen vei om jeg ikke engang prøver og det er akkurat det jeg gjør og skal gjøre. Bare vent å se :)

♥C.S

Jeg ser opp til dere

  • Skrevet 19.09.2016 klokka 18:21
  • Kategori: Meg

Jeg har nødt å innrømme at det har blitt enda lettere å blogge for tiden og det er takket være dere som tar dere tiden til å lese bloggen min hver dag. Det å få tilbakemeldinger på det jeg skriver og føle at dere er der for meg. Det at dere deler deres tanker om enkelte ting jeg skriver om. Dere får meg til å vil blogge og dere får meg til å bli mer interessert i å lese andre sine blogger. Jeg prøver noen ganger å gi tilbake for det dere gir meg og dere vet hvem dere er. 



Med andre ord. Jeg ser opp til dere!
Thank you for being there.
♥C.S

My dream home

  • Skrevet 15.09.2016 klokka 20:05
  • Kategori: Meg

Lenge har jeg drømt om eget hus. Et hus der man dekorer alt selv og lager sitt eget hjem. Et hus der alt kan skje. Minner blir laget, en familie som blir til og ikke minst der du føler deg hjemme. Jeg vet ikke hvor mange idéer jeg har allerede sett for meg. Jeg vil ha et hus med 5 soverom. Et hoved soverom, et gjesterom, et "geekrom" der du har alle konsoller, pc, spill, plakater, figurer osv og 2 rom for fremtidige unger. 4 rom kan også gå, men da må man nesten kombinere "geekrommet" og gjesterommet haha. Jeg vil også ha walk in closet. Hjemmekino om mulig og 2 bad. Et bad med boblebad. Stue for seg og kjøkken for seg. Det er hva jeg ønsker meg i et hus iallefall :) Alt annet har jeg egentlig ikke tenkt mye på. Farger og sånt er bare bagateller man finner ut etterhvert, men ser for meg mye hvitt kanskje eller turkis som på bildene nedenfor. Også vil jeg selvfølgelig ha et fint hus som ser fint ut utenfra med en stor og fin hage!















Disse bildene er bare eksempler på hvordan jeg kunne tenkt meg drømmehuset. Håper det i en gang tid blir (a) Har man vært lotto millionær hadde dette blitt kjempe enkelt å fått til! 

Hvordan har du sett for deg ditt drømmehjem? :)
♥C.S

Disse tingene får meg motivert som blogger

  • Skrevet 30.08.2016 klokka 21:30
  • Kategori: Meg

Det å være blogger er ikke alltid like enkelt. Det er det å finne noe å skrive om hele tiden og holde det rimelig oppdatert så folk ikke slutter å lese. Det å beholde leserne sine og ikke minst beholde gleden som blogger. Jeg regner med mange av dere kjenner dere igjen i det jeg skriver. Jeg har hatt flere oppturer og nedturer som blogger, men til syvende og sist er det disse tingene som motiverer meg som blogger. 

Leserne: Det å se at folk i det hele tatt interesser seg i det jeg skriver er det som holder meg gående. Jeg blir så glad når jeg ikke forventer noe som helst og bare skriver utifra det jeg har opplevd eller mener og ser hvor stor interesse det faktisk får er virkelig rørende. Det er like koselig hver gang :)

Bloggerne: De jeg følger som legger ut interessante innlegg. Dere får meg ofte inspirert og dere hjelper meg med å bli en bedre blogger! Jeg har fått hørt det gjennom den siste tiden hvor fin blogg jeg har og at jeg er en flink blogger. Flinkere vil jeg bli siden det å skrive er det som er livet mitt. En dag håper jeg jo på det å skrive skal bli en stor del av min karriere. 

Kommentarene: Til dere som kommenterer. Det er kjempekoselig å få kommentarer fra dere. Jeg setter virkelig pris på det hver eneste gang :) Dere fortjener å få like mange kommentarer tilbake fra både meg og andre. Ikke noe tvil om!




Jeg setter pris på dere alle! 
♥C.S

Har min blogg blitt bedre eller verre?

  • Skrevet 29.07.2016 klokka 19:51
  • Kategori: Meg

Jeg har over lengre tid hatt det veldig variert på bloggen min og jeg begynte jo nylig å blogge igjen. Sist gang var rundt påsken og før der igjen tror jeg nesten det var rundt 1 år siden eller noe. Jeg husker ærlig talt ikke. Av tanke på at jeg har fått flere lesere vil jeg jo tro at bloggen har blitt bedre og det med at jeg byttet design osv, men så lurer jeg egentlig på hva folk innerst inne mener og da tenker jeg mest da på mine faste lesere.



Eller så kan jeg bare spørre generelt dere som leser dette. Hva synes dere egentlig om bloggen? Er det noe jeg burde blogge om mer av som dere liker med den? Isåfall har det hjulpet å fått litt tips og at dere ROPER ut om det skulle mangle noe.

♥C.S

Det å være en kreativ person

  • Skrevet 28.07.2016 klokka 17:00
  • Kategori: Meg

Jeg har aldri sett på meg selv som en smart person eller som en person som har vært skoleflink. Hvis det er noe jeg er så er det en kreativ person. Dette kan både være en "gave" eller en "byrde". Du kan komme langt med å være kreativ om du virkelig har et talent eller virkelig går inn for det, men det hjelper deg ikke noe særlig i hverdagslivet som f.eks når det kommer til jobb eller skole. Det er vanskelig å finne noe man trives å jobbe med hvis man ikke interesserer seg for noe av det "normale". Jeg vet at mange av dere skjønner hva jeg prater om og vet nøyaktig hva jeg mener.



Jeg er en type person som ikke følger noter når jeg f.eks skal spille på keyboard. Jeg beveger meg selv fram med hendene og føler meg fram til musikken. Jeg kan skrive en bra sang på under en halvtime og synge på en sang jeg aldri i mitt liv har hørt før. Jeg bruker lite tid på å skrive innlegg til bloggen min og finner som regel noe å blogge om som ikke er det samme gamle.

Dette er noe jeg brukte flere år på å finne ut av. At jeg var en av disse personene og det begynte da i ettertid å gi mening det med at jeg enda ikke har funnet meg selv og hvorfor jeg enda sliter med å vite hva jeg skal bli og ha som en karriere. Det er et mysterium, men jeg føler jeg har kommet et skritt nærmere.

Flere som kjenner seg igjen?
♥C.S

Nå er jeg lei

  • Skrevet 27.07.2016 klokka 19:10
  • Kategori: Meg

I den siste tiden har det vært mye om og men i forhold til det at jeg og mine venninner skal til Egypt. Det har vært mye bekymringer og sånne kommentarer som "pass på at dere gjør sånn og sånn og holder dere til sånn og sånn". Jeg vet jo at det er en helt annen kultur der enn i de fleste sydenland og at det er andre regler og sånt, men jeg føler at det blir så mye folk mener vi burde passe på at det til slutt ikke blir noe å kose seg med lenger. Jeg føler ikke gleden som jeg f.eks følte for noen uker siden. Vi er 3 venninner og jeg får høre at vi burde ha mannfolk med oss fordi det er ikke trygt å være der bare oss jenter og sånne kommentarer får meg ikke til å bekymre meg noe mindre. Tror dere ikke jeg har tenkt på det selv? Jeg skal for første gang på en tur med bare jenter og den trygghetsfølelsen blir selvfølgelig mindre og da vil jeg ikke høre mer negativt enn positivt. Hvordan skal det gjøre meg noe godt? 



Jeg vet at folk bryr seg og vil advare fordi man bekymrer seg. Jeg vet det har skjedd en del i Egypt de siste årene, men jeg har nesten ikke hørt en eneste kommentar som "Det høres koselig ut!" eller "Må dere bare kose dere masse". Egypt er en plass der man kan oppleve mye og det ligger mye historie der. Jeg har alltids ville dratt dit for jeg vil nemlig reise jorden rundt og det skal jeg jammen prøve meg på! Så please vis litt positivitet og ikke kun negativitet. 

Måtte bare få det ut :)
♥C.S

 

Hva vil det si å være en sterk person?

  • Skrevet 17.07.2016 klokka 16:03
  • Kategori: Meg

Når jeg får høre at jeg er en sterk person
Dette er noe jeg grubler på hver gang jeg får høre det ordet. Det å være "sterk". Hva det egentlig vil si for da menes det ikke fysisk sterk, men mentalt. Jeg vil si det finnes mange psykiske sterke der ute i verden. Jeg kjenner flere av de og er nær flere av de, men jeg anser meg ikke sterk på den måten jeg føler de er sterk på. De takler hverdagene sine med både sorg, sinne og glede og det er som regel synlig på at de har det tøft uansett om de prøver å skjule dette fra verden. Det er mange som ikke klarer å se igjennom dette skjoldet de holder. 


Håndterer følelser på feil måte

Jeg er en person som ofte har følt sorg i livet mitt og latt det gå så langt at jeg valgte å heller stenge de følelsene ute. Før var det åpenbart om jeg sleit for det kunne være tårer her og der og man kunne se på meg at det gikk dårlig og det kunne gå lengre perioder med de type følelsene.

Dagen idag
Jeg blokkerer ut det meste av sorg og føler meg tom. Dette er noe jeg ikke gjør med vilje, men det er sånn kroppen har funnet ut at jeg takler det best på. Når man er en overfølsom person så føler man mer enn mange andre og jeg er dessverre en av de. Det føltes ut som jeg gråt hele tiden før og nå er det som jeg ikke har et hjerte omtrent. Jeg sliter med samvittighet. Jeg gråter en sjelden gang og jeg føler ikke det jeg burde føle og dermed blir jeg "sterk" som folk sier. Vet ikke om jeg kan kalle dette sterk av det å fortrenge følelser man burde føle. Man burde takle sånt på en annen måte.




Hva anser dere som det å være sterk?
♥C.S

Når de tunge tankene kommer

  • Skrevet 03.03.2016 klokka 20:55
  • Kategori: Meg

Det er fakisk utrolig skummelt når disse tankene kommer. De dreger deg så ned og du vet ærlig talt ikke hvor du skal gjøre av deg. Du kan ikke gjemme deg og du kan ikke rømme. Det er de dagene du noen gang får og føler alt bare går galt. Ingenting går din vei og alt føles bare feil ut. Jeg sliter jo psykisk så disse dagene for meg har alltid vært ekstremt tunge noen ganger. Der består det av å finne noe som i det hele tatt kan holde et håp oppe for meg så jeg ikke tar noen drastiske valg. Heldigvis kommer ikke de tankene så ofte lenger som før, men jeg har dager der jeg ikke kjenner livsgleden og bare lever for å leve. 


Denne dagen har vært veldig tung, men jeg er her enda uten noen tanker som handler om å gjøre meg selv noe ondt. Livsgleden er ikke på plass i det hele tatt. Jeg sørger, men vil ikke gå inn på detaljer. Er ikke helt klar for å dele alle tankene som surrer i hode. Det eneste man ser fram til på sånne dager som dette er når man skal gå å legge seg for da slipper man unna virkeligheten en kort stund og forhåpneligvis blir hode fyllt med andre tanker. Man våkner opp til en ny dag der man håper på man føler seg bedre og som regel gjør man det. Kommer man seg igjennom dagen kommer man seg som regel igjennom det meste.

-C.S

Er dette begynnelsen på et nytt eventyr?

  • Skrevet 24.02.2016 klokka 13:55
  • Kategori: Meg

Nå har jeg kommet til et punkt i livet der ting begynner å komme på plass og det føles godt for en gang skyld.. Jeg har gått med den usikkerheten der jeg prøver å finne meg selv så lenge uten å vite hvilken vei jeg skal gå og hva mine muligheter har kunne vært og nå vet jeg mer. Helsen har selvfølgelig vært den største utfordringen så langt, men jeg vil ikke la den definere fremtiden min og stå i veien. Jeg har nå bestemt meg for å søke meg inn på skole til høsten og se om jeg kommer inn. Siden dette da er voksenopplæring har jeg ikke rettigheten før til neste år, men det er verdt å prøve! Jeg vil da ta skolegangen for å få generell studiekompetanse og deretter søke meg videre inn på høgskolen for få bachelor. Hvor enda vet jeg ikke enda, men det finner jeg ut! Jeg kan si ærlig talt at allmenfag er noe av de kjedeligste jeg vet om, men så lenge jeg har et mål skal jeg nok få det til.. Jeg ser fram til et nytt eventyr iallefall :)



Hva jeg vil bli? Nei det har vært utrolig mange tanker angående det i hode mitt de siste månedene. Alt fra Rådgiver til Psykolog til Sekretær til Ernæringsfysiolog til Eiendomsmegler til Spaltist. Det er noe jeg må finne ut av nærmere fremover.

Kommer med oppdatering!
-C.S

På tide å blogge igjen?

  • Skrevet 17.02.2016 klokka 14:02
  • Kategori: Meg

Hei dere. Beklager for at jeg ikke har blogget på en stund. Jeg har hatt en del ting som har hindret meg den siste tiden. Blandt annet at jeg har flyttet inn med en venninne og hatt en del ting å tenke på som da har dratt ned humøret mitt og ikke minst motiveringen til å blogge. Alle går vell igjennom drastiske endringer iblant og da forstår dere sikkert hvorfor jeg ikke er så motivert lengre. Jeg beundrer virkelig dere andre bloggere der ute som får til å blogge uansett hva som skjer uten noe særlig pusterom! Dere får jammen noen klapp fra meg :)






I går var jeg hårmodell for en god venninne av meg. Jeg begynte å bli veldig lei av hårfargen min og ikke minst etterveksten så hun fikk håret mitt til nesten samme farge som jeg hadde det før det ble rødt. Nemlig lysebrunt :) Jeg er virkelig stolt av jenta mi. Hun fortjener mye ros for alle de timene hun brukte på håret mitt.Tror jeg satt der i 5 timer. Håret mitt har alltids vært vanskelig og derfor burde man være stolt hvis man får noe til med mitt hår.

Min plan er å bli lysere i håret, men vet ikke hvor lys enda :) Spørs hva som kler meg, men nå får jeg bare la håret kvile.

Jeg vet virkelig ikke om jeg får til å blogge hver eneste dag fremover, men jeg kan prøve!
Hjelper iallefall på hvis dere enda leser bloggen min <3

-C.S

New look

  • Skrevet 05.01.2016 klokka 22:16
  • Kategori: Meg



Ja dere hørte rett. I dag var jeg til frisøren og klippet meg kort! Mistet ca 20 cm av håret eller noe. Mange lurer på hvorfor jeg skulle gjøre dette og det er nemlig pga håret var veldig slitt og trengte en god klipp. Jeg valgte da å ha en litt lang bob for å få det til å se litt mer "classy" ut.  Jeg er fornøyd, men jeg har aldri likt å ha kort hår så det blir litt av en tilvenning.



Dro ut å spiste i dag. Denne pastaretten var kjempegod! Kostet ikke så mye heller. Bare synd jeg ble veldig dårlig i magen av fløten..Suger å ha laktoseintoleranse.  Man glemmer det så fort noen ganger.

Så hva synes dere?
♥C.S

Nyttårsforsett

  • Skrevet 30.12.2015 klokka 20:59
  • Kategori: Meg




Få en mer trent kropp



Fitness sporty woman showing her well trained body isolated on white background. Strong abs showing. Black and white photo with copyspace for text.

Dette er noe jeg har prøvd på en stund, men aldri fått til. Det har alltids vært noe som har kommet i veien for å nå dette målet, men jeg håper jeg får dette til dette året som kommer. Å føle seg bra er veldig viktig så denne er nok en av de viktigste punktene.

Dra på ferie



I år er det snakk om jentetur og jeg er spent på om vi får det til. Har kun vært på sånne type ferier med kun familie eller kjæresten så det blir spennende om vi får det til :)

Bruk mer tid på familien



Dette er noe jeg ikke har vært noe særlig flink på siden jeg flyttet ut fra hjemme. Jeg var vell 19 da jeg flyttet ut og sammen med kjæresten min. Familie blir fort "glemt" når man ikke bor med dem lenger så dette er noe jeg må bli flinkere på! For jeg er kjempeglad i familien min.

Få mer utdanning



I år fant jeg ut at jeg vil få mer utdanning til neste år. Jeg har lenge ikke visst hva jeg har hatt lyst til å bli og prøvd å finne meg selv og føler jeg står stille både pga helsen min og pga jeg har lite utdanning og vil ha en ordentlig jobb. Så jeg ser for meg at det blir skole på meg neste år :)

Dra på hyttetur



Å dra på hyttetur er så koselig! Jeg skulle ønske jeg hadde en hytte, men det får jeg nok ikke i den nærmeste fremtid dessverre, men jeg håper virkelig på at jeg kommer meg på en eller annen hytte til neste år med gode venner eller familie. Det er så kos.

Vær mer sosial


Jeg føler jeg aldri er nok sosial. Jeg treffer venner flere ganger i uken og jeg prater jo med de på nett, men jeg føler jeg kunne vært flinkere på dette og ta mer initiativ på å være mer sosial med andre utenom de jeg normalt prater med. Er sikkert mange der ute som føler seg litt glemt og det vil jeg virkelig de ikke skal føle. 

Dra på fisketur


Nå er det vell 4 år siden jeg var sist på fisketur og det begynner å blir alt for lenge siden. Jeg husker jeg fanget 1 fisk sist gang hehe. Jeg er ikke en så veldig natur person av meg som jeg var tidligere, men det er vell en god del grunner for det. Jeg synes iallefall at fisketur er morsomt :)

Gled andre


Jeg elsker å glede andre. Det er noe jeg synes er en stor fordel med julen. Det at jeg kan glede andre på en måte jeg føler jeg er god på, men jeg liker å glede andre generelt med både humoren min og gjøre snille ting for dem. Prate med dem når de er lei seg osv. Jeg føler jeg burde gjøre mer av dette for det gleder meg også!

Bruk mindre penger på mat og mer på annet


Jeg tror det går noen 1000 på mat hver måned og jeg som ikke har så bra råd til vanlig synes det blir lite penger til overs til andre ting som f.eks klær, sparing, ting jeg trenger, kino osv. Det handler om å prioritere så får bare bli bedre på å holde et budsjett eller noe. Det går også mye penger på å dra på byen så får bli mindre av det også!


Der har dere mitt nyttårsforsett :)
Har dere noen av disse punktene som nyttårsforsett?
♥C.S

chrissieste

Jeg er en jente på 24 år som blogger om litt av hvert. Mine opplevelser, oppskrifter, tips, produkter, erfaringer, interesser og om min hverdag med sykdommen fibromyalgi.

Search

Bloggdesign

hits