Fin måte å informere folk på

  • 25.07.2017 - 19:40

Jeg vet at det er en del som ha spurt meg litt om det å ha en blogg kan være litt "skummelt" eller litt for avslørende. At det er litt som det å ha en dagbok der man skriver ned sine dypeste tanker osv, men sånn er det ikke. Jeg velger å holde det jeg føler er privat for meg selv og det jeg føler for å dele velger jeg å være åpen om. Greit nok at det blir litt som en dagbok man har på nett siden man tross alt dokumenterer ned dagene sine iblant, men jeg ser ikke på det som en negativ ting. Jeg med elendig hukommelse synes dette er bedre enn å glemme hvilke dager jeg gjorde ditt og datt på i tillegg får jeg noe ut av det med å dele litt av livet mitt med andre og det å dele oppskrifter, tanker og meninger ikke minst.

Jeg synes det å blogge kan være en fin måte å informere folk på om livet mitt istedenfor å må spørre meg hele tiden eller undre på hvordan livet mitt er for tiden for det er alltids noen som lurer på hvordan det går med en person eller tenker masse på dem uten å si noe om det. Jeg tenker på veldig mange uten at sikkert mange av dere vet det og "stalker" litt innimellom for å vite uten å må spørre alle og alt om ting :) Det som også er en fin ting med å blogge er at jeg har blitt mye flinkere på å ta bilder. Minner jeg aldri tenker noe særlig over og angrer i etterkant om at jeg ikke har noe å se tilbake på, sånne minner som er viktig for hjerte og minner man muligens vil dele med andre. Samme med instagram, den appen kan også være grunnlag nok for å bli flinkere på å ta bilder siden man vil som regel ha noe å legge ut der så noe teknologi kan faktisk få oss bedre på ting som handler om livene vi lever.

♥​C.S

Hvorfor mobbing har blitt verre

  • 24.11.2016 - 22:30

Det er mange i verden som har blitt mobbet da de var yngre på skolen og utenfor skolen. Mange av de jeg kjenner har blitt mobbet da de gikk på barneskolen.  Jeg er også av en av de som har blitt mobbet i den tiden. Noen har sikkert opplevd at mobbingen ikke tok slutt før de begynte på videregående eller etter videregående. Jeg vet at Norge er kjent for å være en av de landene der unge blir mobbet mest og man skulle egentlig ha håpet på at det skulle ha gitt seg gjennom årene, men dessverre blir det bare mer og mer ut av det. 


[Bildet er tatt fra google]
Nå til dags er det lettere å mobbe. Det har blitt større utvikling siden den gangen da jeg var liten. Det er blitt mer normalt at mobbing utgjør seg på sosiale medier og ikke lenger bare på skolen. Før var det bare å dra hjem etter skolen var slutt og så ble det en pause fra mobbingen, men nå er det som det følger deg overalt om du har tilgang til nette. Mobbing i seg selv er jo alt fra at man er fysisk voldelig mot gjentatte ganger, baksnakking, utfrysing, stygge kallenavn og det å bare behandle noen dårlig over lengre tid. Det er til og med mennesker som ikke engang merker at de mobber noen. Det finnes til og med arbeidsplasser der det er folk som blir mobbet. Heldigvis er det blitt mer strenge regler iforhold til dette, men det stopper likevel ikke verden med å behandle noen dårlig så fort som de får muligheten til det. Det finnes alltids "loopholes" der mobbere utnytter sjansene de får. 

Skadene mobbingen gjør med folk. Det som er så trist med dette er hva det gjør med folk i ettertid. Noen blir veldig usikre på seg selv, noen får store psykiske problemer, noen blir slemme mennesker, noen mister selvtilliten. Jeg mistet selvtilliten og fikk psykiske problemer og det kan jeg trygt si. Dette er skader som tar tid å reparere. Noen blir aldri helt reparert og det kan ta opp til flere år før disse menneskene kan begynne å være seg selv igjen og føle seg komfortabelt med det. Du har jo selvfølgelig de som også skal bli mye bedre enn sine tidligere mobbere og ender opp med en dritbra jobb og skikkelig fin partner osv. Det er jo forskjellig mobbing kan gjøre med oss som mennesker. Noen kan til og med ikke få noen skader av mobbingen og lever et normalt liv uten at det har noe å si. Oftest vil jeg si dette er gutter. Vi jenter tar oss mer nær av ting har jeg merket.

Det er trist at det skal være sånn her. Jeg håper mine fremtidige unger ikke opplever det samme som meg og som alle de andre som har opplevd noe av det verste i livet. Jeg håper også på at de som har muligheten til å gjøre noe med saken hjelper til.

♥C.S

Det å forandre seg som person

  • 17.10.2016 - 19:10

Igjennom tider forandrer vi alle oss som person. Rettere sagt, utvikler oss. Vi blir smartere, mer effektive, tenker mer annerledes på ting enn før osv. Vi påvirkes av mennesker rundt oss som danner oss til en type person som kan ha en personlighet som tilsvarer flere typer personligheter. Vi er alltid oss selv, men noen ganger føler kanskje andre at vi ikke lenger er det. Vi kan forandre smak, meninger, utsende, holdningen uten at vi selv kanskje merker noe spesielt av det fordi vi muligens glemmer litt av hvordan vi var tidligere så den vi er idag virker normalt for oss og kanskje ikke like normalt for andre?



Noen ganger kjenner jeg meg selv ikke igjen. Tidligere var jeg en veldig pessimistisk person der jeg ikke så noe som helst mening i livet. Jeg var ofte sur, kledde meg i dystre klær og var rett og slett veldig merkelig person. Det er flere ganger jeg kan få noen glimt og lese/se minner som handler om meg før der jeg ikke kjenner meg igjen. Mye av det er noe jeg kanskje aldri kunne funnet på å si eller gjøre idag om jeg hadde tenkt som jeg tenker nå. Venner jeg hadde før passet kanskje til meg som den personen jeg var før, men ikke lenger nå. Det er jo oftest en grunn til at venner sklir ifra hverandre. Det er jo fordi man forandrer seg oftest og går hver sin vei iforhold til karriere og interesser og sånt. Det er også sånn i forhold der man blir sammen som ung og pga utvikling som person sklir man ifra hverandre og vil ulike ting i livet. 



Forandring er en del av oss vi ikke kan gjøre noe med. All denne forandringer som pågår er det som får oss til å bli den personen vi alltids var ment for å være og om noen ikke liker eller takler det, så er det ingen grunn for å ha dem i livet ditt. Da holder de deg kun tilbake og du skal kunne følge din egen sti uten at noen sier noe på det.

♥C.S


 

Kan sjalusi være positivt?

  • 04.10.2016 - 18:31

Hei dere, håper dere har hatt en fin dag så langt. Jeg tenkte å skrive et innlegg jeg enda ikke har skrevet noe om og det er om sjalusi. Som de fleste tenker så er jo sjalusi roten til mye vondt i et forhold. Det er ofte grunnen til hvorfor forhold ender og hvorfor krangler oppstår. Jeg selv var ikke en sjalu person før, men har blitt det nå. Sjalusi kommer ofte fra at man har blitt forrådt av tidligere personer som du følte du kunne stole på. Det var iallefall sånn jeg ble om til en sjalu person og noen ganger spekulerer jeg på om det kan være en god ting.



Det positive med sjalusi
- Du føler du virkelig bryr deg om personen
- Du kan innse følelser du ikke trodde var der
- Du er ofte ikke naiv når du er sjalu og går mer etter instinkt
- Du er mer obs på ting som skjer rundt deg

Det negative med sjalusi
- Unødvendige bekymringer
- Krangler oppstår
- Det stikker i hjertet
- Regler blir satt (f.eks du får ikke lov til å møte han)


Klarte ikke å komme med flere eksempler, men det er sikkert flere ting. Jeg føler iallefall at sjalusi ikke trenger alltids å være en negativ sak. Det er mye godt som kommer fra sjalusi. Par som splitter og blir sammen igjen blant annet på grunn av sjalusi. Det å ikke tro på alt som blir sagt og gå etter magefølelsen. Nå er det ikke sånn at man skal bli helt paranoid heller for det er ikke noe bedre enn det å være naiv. Det skal være en balanse der man stoler på sin partner, men også gå etter magefølelsen om det er noe som ikke føles rett. 

Hva tenker dere om sjalusi?
♥C.S

Stakk i hjertet mitt når jeg fikk vite hun var død

  • 28.09.2016 - 21:19



10 Juni i år, døde denne jenta og med en gang jeg fikk vite om det så stakk det i hjertet mitt. Jeg begynte nylig å tenke på hun igjen. Som de fleste kanskje vet som har hørt på mye "Covers" og sånt på youtube så het hun Christina Grimmie. Navnsøsteren min hehe. Hun var en Zelda elsker som meg. Like geek type og elsket å synge like mye som jeg gjør. Musikk var livet hennes. Grunnen til at jeg følte meg litt "knyttet" til henne var fordi vi hadde så mye til felles og jeg hadde alltid et ønske om å bli vennen hennes. Hun ble større med årene som gikk. Publiserte videoer på youtube der hun syngte og lagde sine egne "covers". Etterhvert økte hennes tilskuere på videoene og hun begynte med å få egne album publisert ut i verden. Hadde blant annet konserter og likevel bodde hjemme hos foreldrene og videoblogget videre om livet hennes. Hun var ikke som de fleste som blir kjendis over tid, noe som gjorde at jeg beundret henne veldig. Hun ble skutt etter en av hennes konserter. Jeg tror dette var mens hun ga ut autografer da en idiot begynte å skyte rundt seg. Jeg forsto aldri hvordan noen kunne finne på å gjort noe sånt, og det gjelder ikke kun henne, men også andre. 

Hun fikk ikke en gang opplevd det nyeste Zelda spiller som kommer som blir gigantisk :( 
R.I.P

♥C.S

Når burde man lyve?

  • 18.09.2016 - 15:47

Dette er noe jeg har diskutert med venner opp til flere ganger. Det å vite om når man burde lyve og når man burde være ærlig. Jeg vet ikke om dere har sett filmen "The invention of lying"? Den handler iallefall om en verden der ingen kan lyve. Så er det en dag at en mann får til å si noe usant og fortsetter med det siden det gjorde mer godt for han. Så har du også filmen "Liar Liar" av min favorittskuespiller Jim carrey der sønnen av en advokat ønsker at faren kan gå 1 dag uten å fortelle en løgn som gjorde livet hans katastrofisk. I disse filmene får vi vite at å fortelle sannheten hele tiden ikke alltids er bra og derfor kommer man med noe som vi kaller "hvite løgner" som er løgner som gjør mer godt enn vondt, men så er spørsmålet. Når er det man burde si disse løgnene? 



Det er så mange som missforstår når man burde lyve. Det er en ting å fortelle en løgn om hvordan kjolen ser ut på dama eller om at man kanskje ikke har det så bra, men så kommer det løgner som man ikke helt vet om man burde si. Der man lyver om dødsfall for å ikke såre den andre eller lyver om utroskap for å ikke såre den andre. Løgner som kan senere dukke opp og skade den andre mer enn det man mente å gjøre. Det kalles for "svarte løgner" siden det er store løgner som har stor påvirkning og kan gjøre mye skade. 

Jeg var en gang sammen med en sosiopat som stadig kom med løgner. Han hadde lært seg til å leve med det og trodde alt han sa var hvite løgner, men det var det ikke alltid. Noen ganger var det løgner som tok skade og som stakk i hjerte mitt. Det var snakk om løgner som senere kom frem som en sant. Jeg var veldig naiv på denne tiden og trodde som regel på det han sa, men jeg hadde alltid en magefølelse som jeg til slutt begynte å følge. Så det å lyve kan være bra noen ganger, men så kan det føre til noe verre med tiden om det er noe som blir en vanesak og dermed kan man også begynne å tro på sine egne løgner.

Hva slags tanker har dere om dette?
♥C.S

Hvorfor jeg sminker meg

  • 08.09.2016 - 19:30

Dette er noe jeg lenge har tenkt på å skrive et innlegg om. Det handler ikke bare meg generelt, men også andre jenter. Det blir ofte missforstått om HVORFOR vi sminker oss. Hva er grunnen liksom. Mange tror jo det er for gutter. Det at man skal se bra ut for dem. Det er jo sikkert noen der ute som sminker seg for dem, men de fleste sminker seg faktisk for seg selv og for andre jenter. Vi vil tilpasse oss samfunnet. Føle oss bra nok rundt andre. Føle oss komfortabel og mindre usikker. Man kan si at man har godt selvbilde, men om du skjuler ditt naturlige ansikt daglig vil jeg ikke kalle det et bra selvbilde. Jeg kan selv innrømme at mitt selvbilde kunne vært bedre. Jeg synes ikke jeg selv er stygg, men føler meg finere med sminke. Jeg mener det er mer press idag enn det var før når det kommer til sminke. Brynene skal brukes mer tid på, hudtonen skal brukes mer tid på, øyenskyggen skal brukes mer tid på. For å få gjort alt dette bra nok kreves det visse produkter og en god del sminkesett. Gjett om det blir dyrt i lengden.



Dette er ikke noe man må, men føler man blir påvirket av siden det er blitt flere sminkevideoer der ute og en gruppe der alle deler sine daglige look som man blir misunnelige på. Jeg selv ønsker å bli bedre på å sminke meg og det har jeg blitt, men kan bli bedre. Vi jenter føler som regel at vi trenger en slags godkjennelse av andre jenter og det kan fort bli for mye hos gutter. Det er utrolige mange som ikke liker at en jente sminker seg ukjennelig. At de doser seg ned med alt for å se feilfri ut. Det blir liksom alt for unaturlig for dem og de har jo egentlig rett? Jeg ser for meg fremtiden der alle ser ut som en helt annen versjon av seg selv, der guttene og jentene blir lurt og får et sjokk når sminken går av. Det er allerede blitt sånn for noen og mer blir det. Jeg tenker at det er greit å fremheve sitt utsende med sminke, men det blir noe annet når man skal skjule seg selv med alt den driten mange påfører nå til dags. 



Hva tenker du om dette?
♥C.S

Gleden av å få et nytt bankkort ødelagt av denne nyheten

  • 23.08.2016 - 17:59

Nå har jeg gått snart 3 uker uten bankkort og det har vært et utrolig slitsomt. I dag visste jeg at det skulle være slutt på det og ting skulle begynne å gå tilbake til det normale med å åpne brevet som inneholdt mitt nye bankkort. Det første jeg tenkte når jeg så det nye kortet var "Åh, de har faktisk endret farge og form". Men så tittet jeg på baksiden og jeg følte meg plutselig super stresset..



Det var ikke noe bilde der. Heller ikke noe fødselsnummer. Jeg kjente bare pusten begynte å øke og det første jeg gjorde var å ringe kundeservicen til banken. Jeg spurte om det var blitt noe forandring på kortet og hvorfor jeg ikke hadde fått noe bilde eller fødselsnummer der. Svaret jeg fikk tilbake var " Nei, det har vi sluttet med. Fra nå av må du vise pass når du skal vise legitimasjon" Så sa jeg " Det hørtes utrolig slitsomt ut! Får man ikke et eget legitimasjonskort da sånn at man slipper å ha med seg pass overalt?" Så fikk jeg tilbake" Nei, det har jeg iallefall ikke hørt noe om".

Altså, jeg har hørt rykter om at personkort ikke er nok legitimasjon og derfor har det blitt snakk om å få et eget legitimasjonskort, men det kan virkelig ikke bli sånn at man skal gå med pass overalt man går nå? F.eks hvis man skal ut på byen eller handle noe med resept. Et pass tar for det første en del plass så man kan ikke ha det i pengeboken og for det andre så koster der ikke lite for et pass heller så hva skjer hvis man mister det? Jeg synes ikke det er noe man skal gå rundt på seg 24/7 iallefall. Stakkars de som skal handle seg røyk og snus hver gang. Huff...Det må altså bli en annen ordning på dette altså. Alt jeg tenker på nå er at jeg hater at den minibanken i Egypt spiste bankkortet mitt.

Så til dere som enda har et vanlig Visa personkort. Hold godt på det! Så slipper dere kanskje å få det samme type kortet som jeg har fått nå... Jeg gleder meg ikke til å vise pass hver gang fremover.


Hva tenker dere om dette?

♥C.S

Å leve for seg selv kan være tungt

  • 01.03.2016 - 16:19

Hei dere, Jeg har nettopp støvsuget og vasket i et par timer og jeg begynte å tenke over hvor tungt det faktisk kan være å leve for seg selv. Altså det å være på egen hånd. Vi vokser jo opp med stadig omsorg og får dekket alle disse behovene fra en annen person og det varer en stund til man plutselig en dag skal gjøre alle disse tingene alene. Det er du som skal ordne deg selv mat, skaffe deg selv klær, styre med penger, betale regninger, studere, jobbe, vaske og rydde der du bor, få ordnet ting som trengs å gjøres osv. Etter en stund med dette skal du kanskje etterhvert gjøre alt for en annen person i tillegg. Nemlig ditt barn. Det er personer i verden som til og med får aldri gjort alt dette for seg selv før de i det hele tatt blir mor selv og jeg synes det høres sykt ut. Jeg vet jo at man alltid kan be om hjelp fra de kjære og nære, men alikevell synes jeg det er sykt hvordan en person skal få til alt dette. Det sies at livet er ikke enkelt og det forstår jeg godt. Livet er heller ikke rettferdig. Noen har det faktisk enklere enn andre. Disse som vokser opp i et land som Norge, De som får alt fra mamma og pappa og trenger ikke å jobbe for å få alle disse tingene vi andre må streve for å få, De som er så heldige å vinne i lotto, De som vokser opp med et bedre miljø enn andre, De som klarer seg overaskende bra på skolen og klarer å få en skikkelig bra karriere, De som er friske. Det er utrolig mange måter verden er urettferdig på og flaks og uflaks har veldig mye med dette å gjøre synes jeg. Det beste man kan gjøre er jo å gjøre det beste ut av situasjonen, men en ting er sikkert og det er at livet er tungt og vi alle sliter hver eneste dag. Vi kan føle oss alene, men til syvende og sist er vi alle alene sammen. Kan være en trøst kanskje.


Var bare en tanke jeg ville få ut :)
Ha en fin dag videre!
-C.S

Egenandel hos tannlege

  • 06.01.2016 - 18:45



Hvis det er noe som irriterer meg mest enn noe annet omtrent så er det akkurat dette temaet. Jeg vet ikke hvor lenge denne diskusjonen har pågått. Hvor mange delinger på facebook det har vært om dette som et veldig godt forslag. Tenner er jo en viktig del av helsa vår. Det er de vi skal bruke for å overleve kan du si. Man spiser mat med de og har du hull eller tannverk så går det utover hele kroppen. Det påvirker funksjonen din og hva skal du gjøre når du ikke fungerer og ikke har råd til tannlege? Det blir jo for dumt å sykemelde seg og da er det kun smertestillende som kan hjelpe på, men skal du liksom ødelegge leveren din fordi du må spise tabletter hver dag? Jeg kjenner til flere som har dårlig råd og kan ikke dra til tannlege. Det koster jo opp til flere 1000 om du skal reparere tennerne dine. Jeg har f.eks gått flere år med hull og smerter, men vet at hvis jeg skal fikse dette må jeg ut med mye penger og jeg har ikke råd til å spare penger til bolig engang så fremover må jeg faktisk kutte ned på mye mat for å kunne ha råd til å fikse tennerne mine og jeg har tannlegeskrekk.. Dette er jo noe man helst vil unngå å bruke masse penger på. Hiv på noen 1000 lapper til og du vil få råd til en plastisk operasjon.

Hva mener dere om dette?
♥C.S

Hva som får meg til å bli en fast leser

  • 02.12.2015 - 22:15

Kjære lesere og bloggere. Jeg tenkte å dele mine tanker om hva JEG tenker om DEG som blogger og hva som får MEG til å bli en fast leser.

Tittel

Det at du skriver en interessant overskrift får meg til å vil klikke inn for å se hva mer som står så tittel er veldig viktig for meg!

Bilder

Det at du bruker bilder i innleggene dine får det til å virke mer interessant og mindre kjedelig. 
Jeg liker veldig godt at bloggere bruker sine egne bilder og ikke kun tatt ifra nett. Det virkelig mer personlig og det er bra!

Innlegg

Når du skriver lange innlegg detter jeg litt ut. Noen ganger blir det veldig tungt for meg å lese alt du skriver så det kommer nesten litt an på hva du skriver om for at det skal gi meg den følelsen av å ha lyst til å lese videre som f.eks en bok. Leser jeg en kjedelig bok så avslutter jeg med en gang. Jeg har NØDT til å ha den følelsen som får meg til å må lese videre. Liker også at innleggene dine er variert. Blir det for mye av 1 ting så kan det fort bli kjedelig. 


Kommentarer

Det at du svarer på kommentarene mine er et stort pluss for meg. Det viser at du setter pris på meg som leser som da er veldig viktig. 
Når du ikke svarer kan jeg føle at du bare forventer kommentarer helt uten videre og det at du ikke tar deg tid til å svare er bare tull og tøys i mine øyner.


Følgere

Det at du kanskje velger å følge min blogg og sette igjen spor som f.eks "kommentarer" som viser at du er en fast leser får meg til å vil gjengjelde gleden med å følge deg tilbake eller lese flere av dine innlegg siden du er så snill som faktisk tar deg tid til å lese bloggen min. Føler meg alltids like rørt hver eneste gang ^^




Der har du litt om mine tanker om deg som blogger og som leser!
Så da vet du muligens hva du må gjøre for å få/beholde meg og kanskje andre som meg som leser :)

♥C.S

Kan man ikke ha kompiser lenger?

  • 25.11.2015 - 19:27

Dette temaet har blitt mye snakket om de siste ukene og jeg lurer veldig på hva dere mener om dette?
Før var vi så små at kjønn hadde lite å si når det kom til vennskap med noen.
Man kunne til og med være "naken" foran hverandre til man ble litt eldre uten at det var noe problem.
Så ble det jo en tid der man ikke akkurat kunne vise seg så mye for den andre, men likevel kunne man være gode venner. Se film sammen, leke sammen osv. Så kom ungdomsalderen der man kunne henge sammen, feste sammen, lage mat sammen, chatte sammen og bli kjent med andre gutter uten at det trengte å bety noe mer enn kjennskap eller vennskap




Så har vi kommet til den dagen i dag da der det begynner å bli vanskeligere å ha kompiser enten pga man er gift, har unge eller kjæreste. Det var jo enklere når man var singel, men det å bli kjent med andre uansett hvilken situasjon man er i skal det alltids være et motiv bakom det. Det er som at hvis du snakker med noen helt tilfeldig ute på en fest så må det bety at du er interessert på en annen måte enn det du egentlig er. Er det sånn at hvis man blir kjent og vil henge sammen så betyr det at det må bety noe mer enn det, det gjør?

Noe jeg stadig tenker på.
♥C.S

Er det sånn verden virkelig har blitt?

  • 12.11.2015 - 21:09

Vi lever i en verden der vi mer og mer blir skjult bak skjermene våre. 
Der nettet gir oss mer oppmerksomhet enn noe annet. Hvorfor? Jo fordi det er bare sånn. Det er ikke mer enn 20 år siden da ting var helt totalt annerledes.
Det var ikke noe særlig teksting da og heller ikke noe surfing på nett. Ville vi ha tak i noen så ringte man eller så havnet man på døren til folk. Sånn var det faktisk i noen år.
Nå i dag er det mer viktig å bli oppdaget. Det er så mye som skal til for at man blir merket og synlig og vi bruker nemlig profiler for å oppnå det.  Vi enten blogger, poster bilder/status, snapper, prater sammen på sosiale medier. Alt dette for å føle vi har et liv og det å vise oss frem. Vi er alt for mange i verden som frykter det å bli glemt og alene og jeg er dessverre en av dem.. Jo eldre man blir jo mer alene føler man seg. Det kommer oftest av at man får seg enten kjæreste, stifter familie eller jobber hele tiden. Det blir mindre tid på andre og man mister flere i livet man hadde før også finner man seg nye, men det er ikke alltid like lett. 



Det med å finne seg enten venner eller kjæreste er ikke akkurat det letteste nå til dags. Vi ser hverandre litt her og der og det skjer ingenting. Kanskje noen smiler til deg eller spør deg om noe bare for å bli kjent, men gjør noen det synes du de bare er rar. Det er iallfall sånn jeg har fått hørt av andre. Skriver de til deg blir det helt noe annet, det er liksom mer "normalt" og mer hyggelig, men hvorfor det egentlig? Jeg synes det er kjempekoselig når folk prøver å bli kjent med meg. Det er utrolig mange mennesker som kan skrive til meg og vil bli kjent eller bare synes jeg er pen, men ingen av disse hadde engang tørt å se meg i øyene om det hadde vært utenfor nette. Dette er for dumt. Jeg kan ikke si jeg gleder meg til fremtiden. Alt dette ble forandret bare på noen år, hvordan tror dere det vil bli da igjen om 20 år til?

Dette er virkelig noe å tenke på..
Gjerne del deres tanker om dette. Hadde jeg virkelig settet pris på!

♥C.S

Når ble det å være sexy horete?

  • 09.11.2015 - 23:09

I dagens samfunn er det jo blitt mer normalt å være lettkledde, spesielt når man er ute på byen. Jeg har aldri vært en person som liker å vise baken eller magen. Nå vet jo ikke jeg hva egentlig folk mener er horete nå til dags for hvis man skal se hvordan horer ser ut på tv og spill er det jo som regel at man går med leopard mønster og skinn og pelsdotter hengende rundt seg og jeg forstår ikke hvordan det kan i det hele tatt definere en hore. Horer har stil de også. Vi alle har vår egen stil der vi velger å kle oss som vi vil og om man så viser seg med en kort shorts eller en kort kjole ute så er det jo bare sexy det. Trenger ikke å ha noe særlig betydning bak det. Det trenger ikke å bety "i kveld ønsker jeg sex". Det trenger heller ikke å bety "Jeg vil bli sjekket opp eller tatt på." Det trenger ikke å bety noe mer enn at man har sin egen stil og liker å vise den frem. Ja, jeg er en av de. Liker både å gå i korte kjoler og i trange plagg når jeg er ute. Betyr ikke noe mer enn at jeg liker å se bra ut.



Jeg har en venninne som var ute på byen for noen helger siden. Hun sa til meg at hun ble kalt for en hore. Jeg bare "hva? hvorfor? og av hvem?"
Så sa hun det var noen gutter som var på vår alder som bare kalte henne det. Hun følte hun ikke engang gikk lettkledd. Det var nok med at hun hadde en slags pelsjakke og helt vanlige bukser. Det var da vi startet med denne samtalen om at det å kle seg "classy" til dags er tydeligvis horete og ikke sexy.  Folk skjønner at det er forskjell i de ordene ja? Sexy har ingenting med horete å gjøre. Samme med ordet "Slutty". Vi jenter må virkelig slutte å kalle hverandre sånne ting. Hvor ellers tror dere guttene får disse ordene og idèene ifra? De tror jo det er greit å kalle oss sånne ting fordi vi jenter gjør det. Det er ikke mer greit at jenter kaller hverandre ting enn at guttene kaller oss disse tingene.

Er jeg den eneste som mener dette?

♥C.S


Hvor ligger rettferdigheten?

  • 15.10.2014 - 18:03

Jeg kan ikke så mye om politikk, men man klart ser at dette ikke er rettferdig. 
For de som har lest budsjettet som den nye regjeringen nå har kommet med så vet dere hva jeg prater om.
Uføre med gjeld og barn blir mye mer fattigere enn fra før av.
Hvor ligger hjerte deres? Finnes det i det hele tatt?
"vi gir til de som trenger det mest"
Dette er jo bare tull! Ihvertfall  når det gjelder de med barn. De trenger jo det!
 Og hva med sykepengene? Nå må du tjene minimum 88 370 kroner i året for å få rett til sykepenger.
Det er jo idiotisk av tanke på de som studerer og har bare deltidsjobb som ikke kan tjene så mye.

Det blir dyrere lån for de uføre og jeg skjønner ikke hvorfor de hakker så ned på de som ikke kan jobbe.
De sliter jo nok til dags. Ikke bare med hverdagen, men økonomisk også og skal de nå straffes?
Det er jo uansett nav sin feil at de som er uføre og kan jobbe blir uføre når det er de som har makten. De skal også kutte ned på penger til Diabetesforbundet. Det er ifølge statistikken flere og flere gjennom årene som får diabetes i tidlig alder så hvorfor bruker MINDRE penger på dem.
 
Dette var de punktene jeg reagerte mest på og vet andre har også reagert kraftig på dette og det skjønner jeg godt. Nå er det jo sånn at det må bli godkjent så det er ikke blitt helt bestemt enda.



 En enklere hverdag in my ass.

Hvem er enig og uenig i dette?

C.S 

Hvorfor bry seg når det ikke påvirker deg?

  • 16.02.2014 - 23:24

Hvis det er noe jeg ikke liker så er det når andre skal prøve å få deg i mot dine egne venner.
Det handler som regel om at deres handlinger og det skal nå gå utover deg?
Hvis det kommer noen bort til meg og sier" Du vet at hun har ligget med han og han?"
eller at noen sier" Du kjenner hun ja? Hun driver jo på med stoff for tiden"
hvorfor skal jeg bry meg? Så lenge det ikke påvirker mitt vennskap til han eller hun så har det ingen betydning. For alt jeg vet er det bare rykter. Selfølgelig kan jeg misslike ting som folk gjør akkurat som alle andre, men det betyr jo ikke at jeg skal gå rundt å misslike de folkene uansett hvis de er mine venner eller familie. Det er mange der ute som dømmer alt og alle, og de snakker drit om andre fordi de liker ikke hva de andre gjør. Man kan da snakke negativt om vennene sine, men det er som regel fordi man bryr seg og man deler det ikke med hele verden.
 Å snakke dritt er mer når du framstår en annen
person som noe dårlig og deler det rundt med de fleste. Det å være falsk.

Dette er ikke noe som nylig har skjedd, men noe som skjer gjennom tidene
hvor andre prøver å få mine venner til å framstå som noe dårlig.
Så lenge de oppfører seg og er vennlig med meg og er som jeg husker dem
så driter jeg i hva andre sier. Det blir heller deres problem.

Flere som opplever dette?




-C.S 

Hvor blir av intiativet?

  • 12.02.2014 - 15:06

Fikk litt lyst å skrive om intiativ. Det er jo sånn at intiativ må jo til for at ting skal skje, sant?
Vell, man skulle tro at sånt ble det mindre av jo eldre man blir og det er veldig synd.
Jeg husker at da jeg var liten dukket det alltids opp venner på døren og ville ha meg med ut eller komme på besøk. Syntes det var kjempekoselig da det var sånn og etter den tiden startet folk å ringe og tekste. Men iløpet av de siste årene har det nesten tatt slutt. Jeg vet ikke om hvor mange ganger i mitt liv jeg faktisk har tatt intiativ til forhold, vennskap, alt trenger jo intiativ for å fungere, men det blir vanskelig hvis de andre ikke møter deg på halveien.
Nå er det jo sånn at mange sitter å venter på at andre skal ta intiativ,
men hva om de andre tenker det samme om deg?
Noen må alltids være først! Det er som når dansegulvet er tomt og du sitter der og
venter på at noen skal danse sånn at du kan danse.
Men hva med å heller være den som starter det hele isteden for å vente på å gjøre noe man vil?
Jeg synes intiativ er undervurdert. Det er faktisk det så må til for at ting skal fungere og hvordan ting starter.
Jeg har gått lei av å prøve med venner, fordi de tar aldri intiativ tilbake.
Det er utrolig slitsomt å være kilden som holder vennskapet i gang.
Det er ikke like lett å gi opp heller for venner er noe man trenger i livet,
men er man virkelig venner om det er kun en person som tar intiativ? 

Hva mener du om dette?



-C.S 

chrissieste

Jente på 24 år som bor for tiden i Trondheim. bloggen går på litt av hvert. Mine opplevelser, oppskrifter, tips, produkter, erfaringer, interesser og om min hverdag med sykdommen fibromyalgi.

Search

Bloggdesign

Design og koding av KvDesign - www.kvdesign.no
hits